LAUKVIK, LOFOTEN: — Eg ælska dæ hær!Dæ e frihet, ikkje nåkka kjas og mas! Mane sin egen herre her ute!

Mens bølgene slår mot skroget, retterstyrmann Geir Inge Sivertsen og dekks-sjef Karl Petter Adolfsen blikket motmorgenlyset som trenger seg fram bak dehvitpyntede Lofotfjellene. Nok en ganghar Barentshavets vandrer, skreien, vendttilbake til de kalde og klare havområdeneutenfor Lofoten for å gyte, slik den hargjort siden Vikingetiden. Lofotfisket, ver-dens største torskefiske, er i gang.

- Vi tjener penger og det blir liv i leiren.Det er noe eget ved Lofotfiske. Det blirfart på kaiene, sier styrmannen mens han holder et godt tak i roret og manøvrerersnurrevadbåten ”Sivertsen jr” i 8 knopgjennom innseilingen til ”yttersia” avLofotveggen. Passasjen i Laukvika iVågan kommune har fått kallenavnet”Djevelporten” på grunn av den sterkestrømmen, og det med rette.

Når bølgene er temmet tar fiskerne sinvelfortjente kaffeskvett, jakter på havetsgull ved hjelp av ekkoloddet og slår aven prat med brødrene Arne og Bjarnepå nabobåten ”Ingo.”

- Hallo, e du våken? Jau, eg sku nubærre hør korsn straumen bær, hører viover radiosambandet.

‍REKORDEKSPORT

I flere hundre år har Lofotfisket tilført kystsamfunnene i nordog Norge store verdier. Blant annet er Nidarosdomen og Bergenby bygd på tørrfisk fra Lofoten. Det er en kulturhistorie Sivert-sen med stolthet bringer videre.

– Det er jo på en måte derfor jeg har tatt over etter far min.Først gikk vi ut på havet sammen, men siden kjøpte jeg minegen båt, forteller han.

Han startet fiskerikarrieren som tungeskjærer allerede i seks-årsalderen, og som 13-åring fikk han sin første baksmell påskatten. I dag har 44-åringen egen snurrevadbåt og en kvotepå 100 tonn. I en normal sesong drar mannskapet på to innhele kvoten i løpet av halvannen til to måneder. Det gir rundthalvannen million kroner i inntekter.